Navigation


Kommentarer

Bush samtaler med Gud
”Kjære allmektige Far.
Kan du hjelpe meg, vær så snill? Jeg havnet i alvorlig trøbbel, og du har alltid hjulpet meg før, husker du?"

På 60-tallet ba jeg til Deg: ”Kjære Gud,” sa jeg, ”jeg forstår ikke dette. Disse dustene i DC sier de vi sende meg til Vietnam for å slåss for USA, mot Kommunisme. Vær så snill, hjelp meg Gud,” sa jeg, ”Jeg kan ikke slåss, og vet ikke en gang hvor Kommunisme er.”

”Slapp av George-gutten” sa du. ”Jeg har planer for deg, så glem Vietnam og kommunisme. Dette er Guds eget land, jeg bestemmer hvem som skal slåss og ikke. Vi sender heller noen av disse gutta som ikke har annen fremtid enn hæren, eller fengselssystemet. Jeg skal snakke med faren din og noen av hans venner, de har penger og innflytelse. De vil, med min hjelp, ordne opp i dette.”

”Og, kjære Gud, det ordnet seg, det er jeg deg evig takknemlig for. Senere ba jeg deg om hjelp igjen: ” Kjære Gud,” sa jeg, ”jeg har litt problemer igjen. Det er denne skoledritten. Jeg forsto ikke dette med karakterer. Jeg visste ikke at jeg trengte gode karakterer for å komme inn på de kule skolene vennene skal studere ved. Hvordan skulle jeg vite det, ingen sa noe. Du må hjelpe meg Gud, jeg vil studere ved en av disse Ivy League- skolene, sånn som alle vennene mine, Harvard eller noe sånt. Det ville jeg like.”

”Slapp av Georgie,” sa du, ”har jeg ikke fortalt deg at jeg har planer for deg? Er ikke dette Guds eget land? Du kan ikke tro hva enkelte ungdommene prøver seg på der ute. De tror de kan få verdens beste utdanning bare fordi de jobber hardt og har gode karakterer. At det går an! Ikke har de penger , og ikke har de kontakter. Noen er til og med første- eller annengenerasjons innvandrere i USA.

Så, Georgie, jeg skal snakke med faren din og noen av hans venner. Vi ordner opp i dette, som jeg sa, jeg har store planer for deg.”

”Skal si du ordnet opp, Gud, tusen, tusen takk. Siden fortsatte du å fikse ting for meg, ved hjelp av Pappa og vennene hans. Jeg ble guvernør i Texas, det var ganske stilig, og i dag er jeg President i USA. Det er ikke småtteri. Herre Gud, jeg er stolt av det jeg har oppnådd.

Men, kjære Gud, nå sitter jeg virkelig i dritt til halsen. Det er denne gjøken nede i Irak, Saddam Hussein, eller noe sånt. Vet du hva han gjør, Gud? Han snakker jalla og kaller meg en hund. Helt sant Gud, og han kaller meg andre ting også, som slange, og esel og sånt. Han er slem mot faren min også, kaller ham stygge ting. Og Gud, vet du hva han kaller deg? Han kaller deg Allah, Gud. Hva synes du om det? Maken til frekkhet!

Denne fyren har irritert meg ikke så rent lite, Gud, så seg sendte ned noen av de sterke gutta mine for å banke Gud og folkeskikk inn i ham. Men det har oppstått noen problemer. Jeg sa til alle at det bare ville ta noen dager, kanskje en uke. Nå har de vært der i over en uke, og jeg er bekymret, Gud. Hva gjør jeg nå?

Dette er ikke lett, skjønner du, jeg har prøvd alt, til og med spurt Pappa om han kan sende noen av vennene sine ned dit. Så, kjære Gud, jeg trenger din hjelp til å bli kvitt denne gjøken. Kjære; Gud, kan du snakke med faren min?
”Kjære, Georgie-gutten, du vet at jeg elsker deg, og vil hjelpe deg. Jeg har fortalt deg mange ganger at jeg har planer for deg, virkelig store planer. Planer som virkelig vil fullende livet ditt, det vil bli ditt livs klimaks.

Det jeg vil at du skal gjøre, gutten min, er å kalle gutta dine tilbake fra Irak, alle sammen. Si at de skal ta med seg våpnene sine hjem igjen. Deretter vil jeg at du skal dra til Irak.

Stol på meg George, jeg er Gud og jeg vet hva jeg gjør. Når du kommer til Irak, vil jeg du skal finne byen som heter Bagdad. Hvis du ikke finner den, så spør. Alle vet hvor det er.
Når du kommer til Bagdad, vil jeg du skal dra til sentrum av byen, hvor du finner et digert palass. Der skal du ta av deg klærne og marsjere i ring, mens du roper igjen og igjen: ”Saddams mamma er en gris, Saddams mamma er en gris..”

Da, gutten min, har du et fullendt liv, hvor du har nådd så langt og så høyt som du kan drømme om. Ditt potensial er da utnyttet til siste trevl.”

© Ole Gangåssæter http://www.olganga.com
31.03.03



 
© Ole Gangåssæter Email: olganga@olganga.com
Webdesign: Image-planet
Til startsiden Om meg Tjenester Kontakt meg Kommentarer